Dykking er i dag en hobby og fritidsaktivitet som de fleste kan ta del i. Går man et dykkekurs, får seg litt utstyr, kanskje melder seg inn i en klubb eller at noen venner organiserer seg, ligger bare kysten og venter på å bli oppdaget. Som Rogalands største kommune det er mye å se og utforske, også under vann.
Hylsfjorden
Lengst innerst i kommunen skjærer Hylsfjorden nordvest fra Sand. Slike fjorder kan være spennende å dykke i hvis man finner gode lokaliteter. Å lese sjøkart kan være en god hjelp i så måte. Prøv å finne steder der fjorden smalner eller det stikker ut skjær eller rygger under vann. Vertikale fjellvegger kan også være spennende, men disse krever at man er en erfaren dykker. Ved Drarvika og Garvika på nordsiden av fjorden, og ved Torsvik på sørsiden, er det litt flatere partier som egner seg for nybegynnere. Her finnes en skrånende marebakke som blir brattere og brattere utover. Slike lokaliteter kan ha forskjellig liv, fra flatfisk til hai, det gjelder bare å ha litt flaks når man dykker.
Vinterstid er fjordene på sitt optimale når det gjelder spennende opplevelser. Det er selvsagt mer komplisert å dykke på vinteren, men man får igjen for strevet. Sikten er optimal og kan være så god som 50 meter. I tillegg finnes det vinterstid helt andre ting å kikke på enn om sommeren. For å gå enda et skritt lenger kan man dykke nattdykk vinterstid. Dette er en spennende utfordring, og det eneste man ser er det som blir opplyst av lykten. Sansene blir derfor veldig skjerpet på et lite areal, og observasjonsevnen blir spisset mot dyr man opplyser med lykta. Er man heldig kan man på denne tiden av året også se fisk som normalt lever dypt. Det være seg svarthå eller hågjel, eller flyndrefisker som for eksempel gapeflyndre. Typisk for nattdykk er også å se de vakre trollhummerne som er aktive på denne tiden av døgnet. De er kjappe svømmere og som hummeren svømmer de baklengs når de blir truet. Andre typiske nattaktive dyr er de små koselige tiarmede blekksprutene. De er ganske vanlige på bløtbunn (sand og mudder) og jakter på reker og andre smådyr nattestid.
Sandsfjorden
Denne fjorden er et smykke av en fjord. Både naturen på land og naturen under vann er ikke mindre enn spektakulær. Området fra Øyna og helt ut til Skorpane har fantastiske dykkeplasser. Ved Onsmanneset, der fjorden er smalest, finnes en utrolig rik biologi. Dyrene som filtrerer mat fra vannmassene kan på enkelte lokaliteter sitte så tett at fjellveggen helt er dekket til. Men i dette området skal man passe på. Det er lett å komme for dypt da de vertikale fjellveggene ikke flater ut før på over 200 meters dybde.
Her i dette området kan man treffe på den imponerende og store brusksjørosen. Den lever vanligvis veldig dypt, men her kan man være heldig å se den så grunt som på 40 meters dyp. På en lokalitet under Sauaskolten (ved Øyna) har jeg fulgt tre slike sjøroser i flere år. De står på en fjellhylle i den vertikale veggen og kryper litt rundt for om mulig å finne en enda bedre posisjon for å sanke mat.
Andre dyr som man treffer i stort antall i disse veggene er påfuglmarken. Den er en rørbyggende mangebørsteorm som lever inne i et læraktig rør. Tentaklene folder seg ut som en påfuglhale og har vakre farger. Blant påfuglmarken sitter også sjøpunger, svamp og skjellpølser. Alle er de filtratorer som setter pris på strøm med næringsrikt vann.
Ute ved Hellevika flater det ut, og man kan dykke på fin sandbunn. På slike lokaliteter trives taskekrabbene godt. De sitter ofte rundt steiner på bunnen på dagtid, mens de om kvelden og natta ofte er ute og leter etter mat. For en dykker som er vant til dykking ute på kysten kan de store hankrabbene virkelig være imponerende. Med en skallbredde på 30 cm kan de nå en vekt på over 5 kg. Er de da fulle av mat skal man være noen personer bare for å spise en eneste krabbe.
Korallrev
Litt lenger ute – ved Skorpene – finnes det eneste kjente dypvanns korallrevet i Rogaland. Disse revbyggende korallene er harde som en tann og vokser svært sakte. De kan lett skades med en pilk eller garn, og etter noen hundre år kan de danne rev som er flere meter høye. I tillegg er disse revene uhyre viktige områder for yngel og en mengde mindre dyr. Korallrevene samler mange forskjellige dyr som utnytter de mange gjemmestedene og finner alt de trenger av næring her. En typisk art på slike rev er den store slangestjernen medusahode, som med sine mer enn 5000 armspisser er et fantastisk syn for en dykker.
På revene finner vi også andre typer koraller, de såkalte lærkorallene. De er myke og kan bevege seg i strømmen. En lærkorall er den imponerende sjøbusken. Bildet er tatt i Sandsfjorden på 55 meters dyp og dette er grunt for disse korallene. De store kålrabisvampene er også typiske for vertikale vegger og dype korallrev. Som fotballer sitter de på fjellveggene og filtrerer spiselige partikler ut fra vannet. De ser ut som om de kommer fra en annen planet med sine ut- og innstrømsåpninger. Videre utover mot Hebnes og Jelsa finnes fine dykkesteder på begge sider av fjorden. Helt ute i munningen ligger Foldøy. Her finnes fine sandskråninger og en blanding mellom fjord og åpent vann. Vestsiden ligner mye på det vi finner langs kysten. Her kan det blåse friskt fra sydvest, og bølgene kan hamre mot land. Dyr som liker en slik biotop holder til her. Pelagisk fisk som lyr og sei er vanlige på denne siden av Foldøy, og i dypet sitter langen og lusueren. Østsiden derimot har mer rolige forhold og her treffer man på dyr som ikke liker eksponerte forhold. Et av disse er kamskjellet.
Økstrafjorden og Erfjord
Økstrafjorden er vel kjent blant båtfolket. Den fantastiske naturen som finnes rundt Skadholmen og Bergaholmen er unik, og kanskje finnes det ikke maken. Så langt inne i fjorden er dyrelivet spesielt. På de grunne partiene vokser den fremmede arten japansk drivtang, som nå er utbredt i hele Nord-Europa etter det antas at den kom inn med ballastvann for mange år siden. Vi kan også finne den truede arten ålegress på slike lokaliteter. Dette er en viktig art for flere dyr som har disse engene som tilholdssted.
Ute på Barkaneset finnes en dramatisk natur. Dype kløfter går mellom neset og grunnen på utsiden og skaper en vakker undervannsnatur. Er man like heldig som jeg var under et dykk her kan man se breiflabb. Breiflabben er ikke så typisk for fjordene som for åpent vann, men de delene av kommunen som grenser mot Jelsafjorden er mye påvirket av havet.
Erfjord har også sine spesialiteter. Fjorden er spesiell på mange måter med sine trange sund som leder inn til beskyttede lokaliteter. Typisk for dette er Bogsfjorden der mudderbunnen når et maks dyp på drøyt 50 meter. I utløpet her er det også spennende å dykke. Dette er en av to lokaliteter jeg har sett den ikke så vanlige krumsnutet havnål.
I veggen som går langs Erøy stuper veggene ned i bratte steinrøyser. Her sees lusuer, lyr og sei, og fjellet kan være dekket med fargerike svamper. Det er sjelden man ser vakre blå farger på levende dyr, men svampen Hymedesmia sp. kan ha ekstreme farger. På slike vegger sitter også de små solitære begerkorallene. De er også harde koraller, men de står fritt og danner ikke rev.
Ryfylke og Suldal har mange gode dykkesteder. Man lærer etter hvert å lese mye ut fra et sjøkart slik at dykket kan planlegges og bunnforhold kan bestemmes i forkant. Likeså om det blir brådypt eller man har en fin marebakke og dermed mer bunnkontakt.
Lykke til!