Livet i sjøen

Rød brennmanet – Cyanea capillata

Den røde brennmaneten har de fleste badene stiftet bekjentskap med en eller annen gang. Den lever langs hele norskekysten og kan bli hele to meter i diameter og få lange tentakler. Det er disse som har neslegift som er svært ubehagelig å bli brent av.
Manetene hører til blant nesledyra. Den spiser alt fra små dyr til større fisker, som kan bli lammet av neslegiften.

Brennmaneten lever vanligvis ett år og dør utpå høsten. Den trives best i de frie vannmasser der den lever i øverst i vannsøylen. Man skal være oppmerksom på at brennmaneter som har drevet i land fremdeles kan være svært ubehagelige å komme i kontakt med.

Svarthå – Etmopterus spinax

Svarthåen er vår minste hai med en maksimumslengde på 60 cm. Den har som pigghåen en pigg foran hver av ryggfinnene, og huden er fløyelsaktig med et fiolett skjær.
Svarthåen finnes vanligvis fra 200 meter og nedover, men i fjordene kan vi se den helt opp på 10 meters dyp. Den føder om sommeren 6 – 20 opptil 13 cm store unger. Svarthåen spiser blekksprut, små fisk og krepsdyr. Den er en vakker hai å treffe på for dykkere.

Sei – Pollachius virens

Seien er kanskje vår vanligste fisk. Den er en muskuløs torskefisk som skilles fra lyren på at den har rett sidelinje. Seien er en ypperlig sportsfisk, og i fjordene kan man på dypt vann få stor sei – såkalt skrubbsei – som kan bli godt over 20 kg tung.
Seien er en utpreget stimfisk som fører et omflakkende liv med lange vandringer. Den spiser for det meste små krepsdyr og fiskelarver som siles fra vannet ved hjelp av gjellestavene.
Hvert år ilandføres det i Norge over 250.000 tonn sei. Kjøttet er litt feitere enn torsk og hysekjøtt.

Lange – Molva molva

Langen er en av våre mest populære sportsfisker for de som kanskje driver litt mer avansert sportsfiske. Den kan fås fra grunt vann og ned til større dyp i fjordene. Fra 100 til 1000 meter er hovedutbredelsesområdet. Langen kan bli hele 1,80 meter lang og opp mot 40 kg tung. Fisker du etter lange er agn det beste, da langen er en utpreget rovfisk som tar alt fra torsk, flyndrer og makrell - til bunnlevende dyr som krabbe.
Langen blir kjønnsmoden ved 6 – 8 års alderen. Den er grov i kjøttet, men velsmakende.

Vanlig fløyfisk – Callionymus lyra

Dette er kanskje vår mest eksotiske fisk hvis man kun ser på utseende. Med de vakre sterke fargene tenker man nok mest på sydligere trakter når man ser på fløyfisken.
Hos denne arten er forskjellen mellom hun- og hannfisk stor. Hannen har sterkere farger, og en kjempestor ryggfinne som brukes under leken. Hunnen har mer nøytrale farger, og ved første øyekast kan det se ut som en annen art.
Arten kan bli 30 cm lang. Vi har tre forskjellige fløyfisker i Norge, men de to andre artene er betydelig mindre enn den vanlige fløyfisken. Arten trives best på sandbunn fra grunt vann og ned til 100 meters dyp. Kjøttet er velsmakende.

Hornkvabbe – Chirolophis ascanii

Denne meget spesielle fisken trives godt fra eksponert kyst til langt inn i fjordene. Den buskaktige hodepynten er typisk for arten, som kan bli 25 cm lang.
Hornkvabben finnes fra grunt vann ned til ca. 40 meters dyp. Den observeres av dykkere inne i fjellsprekker og under steiner, ofte i par.
Hannfisken passer på eggene som klekkes på vinteren. Føden består av muslinger og mangebørsteormer.

Berggyltfamilien – Labridae

Vi har seks arter i denne familien; Berggylte, brungylte, blåstål/rødnebb, grønngylte, gressgylte, og bergnebb. De tre siste brukes i oppdrettsanlegg til avlusing av laks (pussefisker). Inne i fjordene er alle disse seks artene veldig vanlige, og de kan fås i ruser og på kroken. Brungylten lever dypest og er nok den av de seks som sees sjeldnest.
Berggylten er en god fisk å spise og en kampvillig sportsfisk. Den kan bli 3,5 kg tung, og er den eneste som brukes til matfisk. De andre kan også spises, men gyltene er kjent for å ha mange bein i kroppen.
Blåstål og rødnebb ble før regnet som to arter. De er han og hunnfisk, og som flere andre gyltefisker kan de skifte kjønn. Ofte er de hunnfisker til de er rundt 7 år gamle, og skifter så over til hannfisk. Hannfisken har et harem av hunnfisker som den passer på. Dør hannen skifter en av hunnene kjønn og blir hannfisk.
På grunt vann i fjordene sees det mye av de to artene grønngylte og gressgylte. Bergnebben er kjent for å være en hissig agntyv som lett tar agnet fra kroken uten selv å bli fanget.

Rødspette – Pleuronectes platessa

Dette er en av våre populære flatfisker som er kjekk å fiske og spise. Den er vanlig over alt hvor det er bløtbunn. Rødspetten er høyrevendt. Det betyr at det er høyre siden som vender opp. Det venstre øyet har vandret fra venstre side over på høyre siden når flyndren bunnslo (når den forandret seg fra å være liten og leve fritt i vannet – til bunnen).
Rødspetta kan bli meget gammel, i alle fall 50 år. Da er den over 1 meter lang og 7 kg tung. Som den populære matfisken den er må rødspettas fangst reguleres. Fra 1. mars til 30. juni er den derfor fredet. Dette gjelder også for hobbyfiskere og sportsdykkere.

Dødmannshåndkorall – Alcyonium digitatum

Denne korallen hører også til blant nesledyrene, og ordenen er bløtkoraller. Dødmannshåndkorallen trives godt der det er strøm med god tilgang på organiske partikler som den lever av. Koloniene kan bli ca. 20 cm høye, og fargen er enten hvit eller oransje. Man kan se dødmannshåndkorallene stå på kaipilarer eller fjellvegger fra noen få meters dyp.

Sjøbusk – Paramuricea placomus

Sjøbusken hører også til blant nesledyrene, men ordenen er hornkoraller. Denne ordenen koraller har en sentral stamme som er festet til et hardt underlag.
I Sandsfjorden finnes det eneste levende dypvanns korallrevet vi vet om i Rogaland. På disse revene er sjøbuskene også vanlige. Bildet viser enn sjøbusk som sitter lengre inne i Sandsfjorden på mer enn 50 meters dyp. Dette er veldig grunt for denne typen korall. I kolonien sitter også den utrolig spennende slangestjernen medusahode, som kan ha mer enn 5000 armspisser.

Korallene er veldig sårbare mot ytre påvirkning, og koloniene vokser veldig seint. En korall på 1 meters høyde vil være mer enn 100 år gammel.

Glasskorall/øyekorall – Lophelia pertusa

Denne revbyggende korallen hører til under ordenen steinkoraller. De blir svært harde, og døde koraller kan ligge på bunnen i tusenvis av år uten å gå i oppløsning.

Glasskorallen består av frittstående polypper som danner et skjelett av kalsiumkarbonat. Korallen vokser ca. 3 millimeter om året, så rev på flere meters høyde er svært gamle. Revene danner store, vakre biotoper ed et stort antall forskjellige arter. Mer enn 300 ulike dyrearter er registrert på Lophelia-revene.

Ved inngangen til Sandsfjorden ligger det eneste kjente dypvanns korallrevet vi vet om i Rogaland. Det er viktig at slike rev beskyttes slik at de ikke ødelegges, da de er viktige for den biologiske produksjonen lokalt, inkludert mange fiskeslag.

Brusksjørose - Actinostola callosa

Denne vakre, store sjøanemonen finnes fra 50 meter og nedover til 2000 meters dyp. Den kan bli hele 20 cm høy og fargene er hvit, lakserosa eller oransje.

Brusksjørosene kan bevege seg ved å krype med foten. Den trives på alt fra vertikale vegger til bløtbunn. I Sandsfjorden er denne staselige sjøanemonen vanlig på dypere vann.

Kjempeslimorm – Lineus longissimus

Denne kjempeslimormen kan bli hele 60 meter lang. Den er vanlig fra grunt vann og nedover. Den sees ofte som en tynn tråd som snor seg mellom bunnvegetasjonen. Slimormen er kjøttetende, og angriper ofte børstemarker som den spiser. Hodet har fra 10 til 20 små øyne. For å finne denne slimormen kan det enkleste være å snu en stein på grunt vann. Da vil man ofte finne slimormen sammenkrøllet som en ”fiskesnørevase”.

Taskekrabbe – Cancer pagurus

Taskekrabbe – eller bare krabbe – er vel kjent blant alle som bor langs kysten. Den kan bli hele 30cm i skallbredde og over 5 kg tung, og de største krabbene finnes inne i fjordene våre. Når krabben skifter skall pumper den det nye skallet opp så det blir 25% større enn det gamle. Det er på denne måten alle krepsdyrene vokser. Etter skallskifte er det lite mat i krabbene, så får du en krabbe som er myk i skallet, bør den settes ut igjen i sjøen.

Krabbene spiser alt de kommer over fra åtsler til skjell og muslinger. De har kraftige klør som de knuser byttet med, og fiskerne vet at krabbene er verre å bli bitt av enn hummeren.

Finner du en krabbe som har andre dyr som gror på skallet er det lenge siden den skiftet skall, og da er det en stor mulighet for at det er mye mat i den. I Norge fangstes det kommersielt over 6000 tonn med krabbe. Utenom dette kommer alt privatpersoner fanger.

Albuesnegl/albueskjell – Patella vulgata

Alle som har gått i fjæra har sett disse merkelige små pyramidene som kryper rundt helt oppe i tidevannssonen. De har en raspetunge som de bruker for å spise alger som fester seg på fjellet. Når det blir fjære sjø pleier albueskjellene å sette seg fast slik at vannet inne i skjellet bevares og de ikke tørker ut.

Albueskjellene hører til blant bløtdyrene, og de kan spises (men er seige). De kan bli 6 cm lange og mer enn 15 år gamle.

Brødsvamp – Halichondria panicea

Brødsvampen finnes fra helt grunt vann og nedover til dypt vann. Brødsvampen fester seg på underlaget, som det kan kle med sitt teppeaktige utseende. Også tarestilkene kan være dekket av brødsvamp. Kikk nøye etter neste gang du finner en tarestilk i fjæra, den kan være kledd med brødsvamp. Fargen går fra gul, grønn til oransje. Denne svampen er utbredt langs hele norskekysten, og er en av de 230 registrerte svampene vi har.
 

Stort kamskjell – Pecten maximus

De fleste tenker nok på eksklusiv mat når de hører navnet kamskjell. Det store kamskjellet er kanskje det beste man kan spise, og derfor kan forekomstene være utsatt for overbeskatning. Kamskjellet kan nå en bredde på 17 cm og trives best fra 10 meter og nedover til ca. 30 meters dyp. Lokaliteter med mye strøm og lite bølger er ofte gode plasser å høste kamskjell. Derfor finner vi sjelden kamskjell ute ved kysten.

På bunnen ligger kamskjellet med den flate siden opp. Ofte i en grop det har ”gravet ut” ved hjelp av vannstrålen som den bruker til å svømme med. De 30 – 40 øynene gjør at dykkere ofte observerer at skjellene lukker seg lenge før dykkeren når skjellet.

Kamskjellet ligger med åpningen mot strømmen og filtrerer ut organisk materiale fra vannmassen.

Vanlig korstroll – Asterias rubens

Det vanlige korstrollet – gjerne kalt stjøstjerne – hører til blant pigghudene sammen med sjøpølser, slangestjerner, kråkeboller og sjøliljer. Arten kan bli over 30 cm i diameter, og er et fryktet rovdyr blant bløtdyrene (blåskjell, hjerteskjell, kamskjell osv.).

Korstrollet har som de fleste sjøstjerner fem armer og pigger som er ordnet i tre rekker. På undersiden sitter munnen og alle sugeføttene. Sjøstjernene har en utrolig evne til å regenerere hvis de blir skadet. På enkelte lokaliteter kan korstrollene opptre i enorme mengder. Særlig skjer dette på lokaliteter med god tilgang på mat som blåskjell.

Brunpølse – Cucumaria frondosa

Brunpølsen er en sjøpølse og i familie med sjøstjernene. Den opptrer i enorme mengder på strømutsatte lokaliteter i fjordene. I utstrakt tilstand kan den bli nesten 1/2 meter lang. Sugeføttene er plassert i tydelige lengderekker.
Det som er typisk for sjøpølsene er at de slikker i seg maten. Etter tur føres hver arm inn i munnen på toppen og slikkes rene for fastsittende næringspartikler.
Brunpølsa kan sees fra fjæra og ned til 200 meters dyp.

Tarmsjøpung – Ciona intestinalis

Sjøpungene er ryggstrengdyr og hermafroditter (både han og hunkjønn). Det finnes 75 registrerte arter langs norskekysten. Den vanligste er tarmsjøpungen, som kan opptre i enormt antall på vertikale fjellvegger i fjordene.
Med sine opptil 27 cm er dette en stor sjøpung. De to sifonene (åpningene) står relativt tett. Den ene suger inn vann som filtreres for næringsstoffer, mens den andre ”blåser” vannet ut igjen. Opp til 3 liter i timen kan den filtrere.
Tarmsjøpungen kan tolerere brakkvann med saltinnhold helt ned til 11 promille. Den finnes fra strandsonen ned til mer enn 1000 meters dybde.